16 July 2015

Mørkebrun hårfarge med grå undertone! + Jeg slutter på City

Mørkebrun hårfarge med grå undertone! 

Ble litt lei, og synes den forrige hårfargen min var litt for lys, så jeg bestemte meg for å prøve noe nytt. Jeg blandet en mellombrun ask (kald) hårfarge med den grå. Se: Slik farget jeg håret mitt grått 
Jeg blandet først fargene 50/50, og tilsatte vannstoff (20vol) i forhold 1:1 med fargestoff. 

Gårfarge: Berina A21 - Light Ash Grey
Brunfarge: Joico 6A - Light Ash Brown 
Vannstoff: Wella ColorCharm - Clear Developer 20 VOL 

Alt er bestilt på Ebay til en billig penge. Husk at når du bestiller fra uautoriserte forhandlere skjer alt på eget ansvar. Jeg kan ikke anbefale det. 

Resultatet ble slik. Jeg er veldig fornøyd! 


Jeg slutter på City

Jeg har lenge tenkt på hva som er best for meg, og min framtid i forhold til den jobben jeg har- og jeg har kommet fram til at jeg må gjøre noe annet. Å kombinere skole med jobb var verre en jeg trodde, spesielt en så fysisk tung jobb som stuepike. Skoleåret 14/15 har vært det tyngste året i mitt liv, både fysisk og psykisk, og det synes godt på karakterkortet mitt, og ikke minst fraværet. Jeg fikk heldigvis bestått i alle fag, selvom jeg var på håret til å ikke få vurdert pga. fravær. Jeg har aldri tidligere opplevd en slik utmattelse, og hva det kan gjøre med kropp og sinn. I tillegg har jeg fått en liten "reality check", og har måtte tatt et oppgjør med en del ting fra barndommen, som jeg trodde jeg var over. Der tok jeg feil.



Jeg kommer til å savne alle mine fantastiske kolleger, på tvers av alle avdelingene; dere gjorde hverdagen lysere.

Det sies at hver gang en dør lukkes, en annen åpnes... Jeg er klar for en ny dør :)

Kommentarfeltet er ditt :)


15 July 2015

70-talls inspirert makeup


70-talls inspirert makeup 

Hvordan
Her er et look jeg gjorde for en stund siden, til en 70-talls inspirert photoshoot. Jeg gjorde først øyesminken slik jeg normalt ville gjort, men duset øyenskyggen ytterlige, ut og opp. Jeg valgte å bruke en mellombrun skygge over hele, og sort til slutt for å ramme inn øynene. Jeg valgte å bruke en dus/nøytral leppefarge for å beholde fokus på øynene. Og løsvipper til slutt :)

(Bilde: Mobilkamera, Modell: Kristin Eidsgaard, Makeup:Robert Hjalmarsen)




12 July 2015

Blogg - Følelsen av å ikke være tilfreds

(Bilde: 2014, Heidal, Robert Hjalmarsen)

Føler dere noen ganger at livet bare står stille? I det siste har jeg hatt den følelsen ganske ofte. Følelsen av å ikke være tilfreds. Det har ikke noe med meg og Per Ole (min ektemann) å gjøre, men heller generelt i livet, og egen innsats og prestasjon. Søskenbarnet mitt, som er tre år yngre enn meg, er ferdig utdannet ingeniør. Hva har jeg å vise til? Flere av de jeg gikk på grunnskole med er leger og piloter.

Jeg slet lenge med spillavhengighet, og har derfor et gigantisk hull i CV'en min. Det kunne jo vært verre, tenker jeg, for det finnes jo mye annet man kan bli avhengig av. Men hva hadde du gjort? Om du gikk hele grunnskolen uten venner, og aldri følte at du hørte til noe sted, plutselig oppdaget en virtuell verden (med ekte mennesker), og brått hadde du venner i fleng, kun et tastetrykk unna. Jeg klarte i alle fall ikke å motstå. Det var et behov i meg, som jeg aldri hadde fått tilfredsstilt. Et behov om å bety noe for noen, og det følte jeg at jeg gjorde i denne "verdenen". Og når jeg endelig hadde fått det, jeg helt siden jeg var barn følte at jeg manglet, var det som en slags rus som ble viktigere enn alt annet. Jeg brukte så mye tid online at jeg til slutt droppet ut av skolen. Det tok over hele livet mitt.

Noe mange kan relatere til, er vel det faktum at jo mer man er sammen med noen, eller i mitt tilfelle; prater med noen, jo mer knyttet blir man. Og selvom vi aldri møttes i person, kjente vi hverandre veldig godt på grunn av alle timene vi pratet sammen. På grunn av at dette skjedde på PCen, turde jeg også å være meg selv, og opplevde for første gang at noen kunne like meg for den jeg var. Da er det vel kanskje ikke så rart, at jeg i en usikker alder av 16 år ble litt revet med.

Tiden gikk jo, som den gjør, og brått var jeg fylt 20 og hadde fortsatt ikke kommet noen vei. Jeg var ikke lenger et barn, og forventningene til meg ble ikke akkurat færre. Og man blir jo ikke akkurat mer utadvent av å sitte inne i fire år heller. Men, med litt hjelp ble jeg kastet ut i arbeidslivet, og kom meg på beina igjen. Men da var jo jeg fire år på etterskudd, følte jeg. Men som jeg sitter her å skriver, og tenker etter, på livet og alt som burde ha vært, er jeg egentlig ikke så misfornøyd nå, som det jeg var da jeg startet å skrive for ti minutter siden. Jeg har fortsatt kontakt med vennene mine fra nettet, og gleden jeg følte da vi var "sammen", og minnene jeg sitter med, vil jeg aldri være foruten. Det er det vi opplever i livet som former den vi er, og kanskje hadde jeg aldri møtt Per Ole, kjærligheten i mitt liv, hadde jeg tatt andre valg da jeg var yngre.

Og selvom de jeg gikk på grunnskolen med ser bedre ut enn meg på papiret, er det ikke sikkert at de er lykkeligere enn meg for dét. (Missforstå meg rett; jeg håper jo selvfølgelig at de er lykkelige). Men du skjønner hva jeg mener.

Faktisk har jeg det ganske bra.